SNART FRED, OG SÅ ... ?

Det går mot fred i Gaza hevdes det fra flere kilder. La oss håpe det, selv om det nok kommer til å ta tid.

Når skytingen stopper og oppryddingen tar til, står Israel ovenfor sin store utfordring: Nå må de for en gangs skyld ikke nøye seg med å vinne krigen, de må også prøve å vinne freden. Det er så vidt jeg kan forstå det bl. a. Kåre Willoch har prøvd å si, med det resultatet vi kjenner: Kåre Willoch, saklighetens inkarnasjon på Jorden, beskyldes for å være rasist og anti-semitt!

Israel vil ha vunnet militært. Hamas vil ha lidd store tap og være betydelig svekket. Men Hamas vil påstå at de har seiret, og på flere måter vil de ha rett.

Enda en runde i propagandakrigen vil ha gått i den grønne fascismens favør. Vestlige medier har gjort det presteskapet i Iran og andre bakspillere har regnet med: uutholdelige bilder av drepte og skadde barn og sivile, skrekkhistorier om nådeløs ødeleggelse av skoler, sykehus, menneskers hjem og hverdagsinstitusjoner.

Kjære Israel!

Vi kjenner de viktige tingene i Israels historie: Vi vet at jøder for alvor begynte å bosette seg i Palestina på 1200-tallet på flukt fra heksebrenningens og kjetterprosessenes Europa. At de ble fordrevet fra Spania på 1400-tallet. At innvandringen skjøt fart for alvor etter grufulle pogromer i Øst-Europa rundt 1880, og at disse pogromene, sammen med nazismens framvekst gjorde at strømmen økte, helt til verden fant ut hva som hadde skjedd i det som var igjen av Auschwitz og Treblinka. Vi vet det! Og vi vet at den som ikke kjenner historien ikke har noen rett til å hevde noen mening om situasjonen i Midt-Østen!

Willoch blir beskyldt for ikke å ha varme i sin argumentasjon. Stakkars Willoch, som ikke klarer å vise den intense bekymring som ligger bak det han sier. Jeg vil ikke legge ord i Willochs munn, jeg får nøye meg med mine egne:

Jeg anerkjenner at historien har gitt dere rett til deres land. Min store frykt er at de grønne fascistene i Iran og deres medløpere i Hamas og Hisbollah skal få en slik styrke at de kan begynne med å oppfylle sine syke drømmer om blod og drap. Vi har sett det før, det må ikke få skje igjen.

Det er to viktige ting Israel må ta hensyn til:

Dere har hatt USA som sikkerhetsgarantist. Dere har det fortsatt. Men USA er et konkursbo som mister makt og innflytelse år for år. De grønne fascistene ser langt framover, og dere har ingen garanti for at USA vil være i stand til å beskytte dere om 20-30-50-100 år.

Dere taper propagandakrigen! Dere mister den støtten i Vest-Europa som var en selvfølge for bare et par tiår siden. Vi er demokratier, og flertallets støtte må vinnes!

Dere er nødt til å finne en strategi for å vinne freden som er like profesjonell og gjennomtenkt som den militære strategien som har reddet dere til nå. Dere må ta i bruk kreativiteten deres. Dere er nødt til å oppgi hellige kuer, dere må svelge kameler på veien mot en behandling av naboene deres som reduserer, ikke øker, de grønne fascistenes muligheter. Det er dette mennesker som Kåre Willoch prøver å få dere til å forstå.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=546079
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=539941
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=539906
http://www.dagbladet.no/2009/01/16/nyheter/innenriks/krigen_i_gaza/israel/hamas/4402583/
http://www.dagbladet.no/2009/01/16/nyheter/utenriks/krigen_i_gaza/israel/gaza/4400208/
http://www.dagbladet.no/2009/01/16/nyheter/utenriks/krigen_i_gaza/israel/gaza/4400020/
http://www.dagbladet.no/2009/01/14/nyheter/tabloid/tv2/kare_willoch/krigen_i_gaza/4379697/
http://www.dagbladet.no/2009/01/17/nyheter/krigen_i_gaza/israel/gaza/4418311/
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=546292
http://www.dagbladet.no/2009/01/18/nyheter/utenriks/krigen_i_gaza/4421292/
http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/01/19/562428.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=550387

HVORDAN SKAL VI KUNNE VITE?

På morgennyhetene i NRK P2 i dag ble det referert en undersøkelse som viser at norske media dekker Gaza-krigen med klar slagside til fordel for den palestinske siden. Denne skjevheten skal, ble det sagt, også ha preget dekningen i tiden før krigshandlingene startet.

Visstnok skulle det være slik at Dagbladet skulle være mest ubalansert, TV2s nyheter var visstnok ganske balansert, NRKs nyhetsdekning var ubalansert, Vårt Land var det medium som var mest villig å la israelske synspunkter slippe til.

En person fra Dagbladet medga at Dagbladet ikke prøvde å være balansert. Dagbladet tok standpunkt, sa han. Greit. Det visste vi egentlig.

En ”ekspert” uttalte at undersøkelsen ikke var til å stole på, fordi israelske aktiviteter ble beskrevet med ord som ”kampanje”, ”ta ut mål” osv., noe som tilslørte det som virkelig skjedde.

”Interessant,” tenker man, som ansvarsbevisst borger i et demokratisk samfunn, som en borger som har oppfattet at det er hans fordømte plikt å sette seg inn i ting før han lukker gardinen bak seg i stemmeavlukket og gjør sine valg blant stemmesedlene. Eller før han setter seg til tastaturet og sender sine meninger ut i verden. ”Interessant,” tenker man, ”dette må jeg vite mer om.”

Og i våre dager er det lett å få vite mer: Inn på nrk.no/nyheter, der det pleier å ligge litt om de sakene som er tatt opp i det siste. Men nei. Denne saken var det ikke grunn til å ha noe mer om. At renta kanskje skal ned, at en far i Florida skal ha prøvd å selge datteren sin for en øl, at StatoilHydro skal gjennomføre kutt, tar man med. At NRK får sin troverdighet trukket i tvil er ikke viktig nok. Eller interessant nok, eller hvilke kriterier redaksjonen redigerer etter.

Jeg finner selvfølgelig stoff om undersøkelsen. Det er bare å finne fram til den som får ros: Vårt Land har det hele på sine nettsider: http://www.vl.no/samfunn/article4048304.ece

Men det er noe spesielt med NRK. Dette må NRK vite. Ellers faller hele begrunnelsen for deres spesielle status bort.

Den tiden er forbi at man kan kreve objektivitet. Ingen klarer å være helt objektiv. Men den erkjennelsen inneholder en utfordring, ikke en blancofullmakt! Det må være slik at en statseid, skattefinansiert almennkringkaster skal gjøre alt den kan for å være så balansert som mulig. Dagbladet kan ta standpunkt, for jeg velger om jeg vil kjøpe det eller en annen blekke eller la være. NRK skal ikke ta standpunkt, i hvert fall ikke for noe annet enn fred, frihet og demokrati, og at Norge skal slå alle i all sport. Men NRK skal ikke ta standpunkt i politiske spørsmål, for jeg må betale lisensen, enten jeg vil eller ikke. Markedsmakten, min rett til å la være å kjøpe et produkt jeg ikke liker, min forbrukermakt, gjelder ikke overfor NRK. Så enkelt er det.

Da det skulle ansettes ny kringkastingssjef sist var mediafolk framme i mange sammenhenger og krevde at stillingen måtte besettes med en person med mediebakgrunn. Og slik ble det. En ulykke, spør du meg. Et slags statskupp i den fjerde statsmakt.

”Kommentariatets diktatur” er et festlig begrep som beskriver en meget lite festlig realitet. Vi har fått et medianorge der alle de toneangivende, inkludert NRK, løper i flokk, rapporterer på samme grunnlag om de samme sakene, der de samme kommentatorene kommenterer hverandre, der det råder en slags politisk korrekthet som gjør at alt er forutsigbart, der media forsvarer hverandres rett til å være like sultne på de samme sensasjonene, konfliktene og avsløringene.

Er dette så farlig da?

JA, DET ER DET!

Fordi jeg prøver å være en ansvarsbevisst borger i et demokratisk samfunn, en borger som har oppfattet at det er min fordømte plikt å sette meg inn i ting før jeg lukker gardinen bak meg i stemmeavlukket og gjør mine valg blant stemmesedlene. Eller før jeg setter meg til tastaturet og sender mine meninger ut i verden.

Jeg aner ikke hvilken informasjon jeg kan stole på. Jeg vil ha et NRK som er ledet av en person som først og fremst ser at institusjonen har et tungt samfunnsmessig ansvar.

PS:

Jeg tenkte jeg skulle ”pinge” dette innlegget på en relevant Dagblad-artikkel. Men Dagbladet har ikke noe om sin egen ubalanse så langt i dag. Ikke noe om Gaza heller. Selger det ikke lenger?

----------------------------------------------------------------------------------------------

http://www.dagbladet.no/2009/01/15/nyheter/utenriks/krigen_i_gaza/hamas/israel/4383675/

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2865573.ece

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=535897

VÆR SÅ SNILL! DET ER ALVOR!

Det er Midt-Østens problem at så mye av politikken styres av, eller med hensyn til, religiøse fundamentalister. I Israel legger ortodokse jøder mye av premissene og har presset fram en bosettingspolitikk og en anneksjonspolitikk som gjør Israel til en brutal overgriper og okkupant med liv på samvittigheten og blod på hendene. I Gaza styrer Hamas etter en ideologi som sier at hele Palestina, og det inkluderer dagens Israel, skal bli en islamsk stat under sharia-lov, at fredelige løsninger ikke er mulig og at alle muslimer (ikke noe unntak for palestinske kvinner, barn og gamle) er jihadister.


Og i bakgrunnen svever presteskapet i Iran og ultrakonservative jøder og kristne i USA. Intet sted blir religionenes grusomhetspotensiale tydeligere. Landet er gudegitt av flere guder til flere folkeslag. Målet helliger et hvert middel. Profetiene skal oppfylles, om det så skal koste tusener av menneskeliv. De som faller får sin lønn i det neste liv.


For Israel er situasjonen spesielt trist. Israel prøver å være en moderne, demokratisk, humanistisk stat. Motparten, som ikke gjør noe forsøk på å utvikle demokrati, humanitet og menneskerettigheter, legger sine feller, og Israel er tvunget til å gå i dem, fordi trusselen mot egen befolkning blir utålelig. Ingen demokratisk valgt regjering vil overleve hvis den ikke treffer tiltak for å beskytte sin befolkning mot selvmordsbombere og vilkårlig rakettbeskytning.

La oss ta med et noen avsnitt fra Hamas’ ”grunnlov” før vi går videre:


… the Islamic Resistance Movement aspires to the realization of Allah's promise, no matter how long that should take. The Prophet, Allah bless him and grant him salvation, has said:
"The Day of Judgement will not come about until Moslems fight the Jews (killing the Jews), when the Jew will hide behind stones and trees. The stones and trees will say O Moslems, O Abdulla, there is a Jew behind me, come and kill him. ..." (artikkel 7)

Initiatives, and so-called peaceful solutions and international conferences, are in contradiction to the principles of the Islamic Resistance Movement. (…)There is no solution for the Palestinian question except through Jihad. Initiatives, proposals and international conferences are all a waste of time and vain endeavors. (Artikkel 13)


The day that enemies usurp part of Moslem land, Jihad becomes the individual duty of every Moslem. In face of the Jews' usurpation of Palestine, it is compulsory that the banner of Jihad be raised. To do this requires the diffusion of Islamic consciousness among the masses, both on the regional, Arab and Islamic levels. It is necessary to instill the spirit of Jihad in the heart of the nation so that they would confront the enemies and join the ranks of the fighters. (Artikkel 15)


Jeg har hentet avsnittene ovenfor herfra: http://avalon.law.yale.edu/20th_century/hamas.asp . Jeg regner med at oversettelsen er så korrekt det lar seg gjøre, men kan selvfølgelig ikke kontrollere den.


Hvorfor skriver jeg om dette? Kan ikke en som har definert seg som en gretten gubbe holde seg til å skrive noe grettent om feminismen eller om ungdommens uhøflighet eller eldreomsorgens utilstrekkelighet i stedet?
Jeg skriver om det fordi jeg ser en utvikling, og den gjør meg redd.


Det virker som om mange ikke kjenner historien. Det er liksom helt greit å si at det var feil å opprette staten Israel for 61 år siden. Det virker som om det er greit å sammenligne Israels behandling av palestinerne med nazistenes jødeutryddelse.


Den negative holdningsendringen til Israel kommer formodentlig av måten media, særlig nyhetssendingene, presenterer hendelsene på. Alle de små ordene: ”til tross for”, ”likevel”. Og de store ordene: ”Israelske granater mot sivile”, ”Israel angriper ambulanse”, ”Israel bomber FN-skole”.


Det er krevende å være borger i et demokrati. Du skal ha kunnskap. Du skal kunne analysere. Du skal være skeptisk. Du skal sette deg inn i ting. Du må stille spørsmål før du gir svar.


Det er et stort ansvar å bedrive nyhetsformidling og servere massemediale kommentarer og analyser i et demokrati. Det er på grunnlag av det media forteller oss at vi kan vite, analysere, tvile, sette oss inn i ting, stille spørsmål.


Dette er mine spørsmål:


For det første:
Kan det være slik at Hamas jubler for hvert sekund vestlige media rapporterer om sivile offer i konflikten? Er det ikke det de vil? Følger ikke det naturlig av at de definerer alle muslimer, menn, kvinner, barn, som jihadister med passerseddel til Paradis? Tjener ikke et skadet eller drept barn, vist på vestlig TV, saken vel så godt som en Hamas-medlem i kamp med israelske soldater, eller en rakett-utskyter, eller en selvmordsbomber? Kan det være derfor de fortsetter å sende sine raketter opp fra sentrum i Gaza City? Tenker redaksjonene på det når de velger ut sitt materiale og sin vinkling, at de kanskje går noens ærend? Er det greit, hvis bare bildene er gode nok?


For det andre:
Hvordan får noen seg til å sammenligne Israels behandling av palestinerne med Hitler-Tysklands uprovoserte, systematiske, ubønnhørlige, industrielle tilintetgjørelse av millioner av mennesker? Har dere ingen kunnskap? Hvor i Israel finner dere noe som ligner på Auschwitz-Birkenau? Jernbane direkte til gasskamrene! Har dere ikke noe perspektiv? Skal dere ikke tenke litt?


For det tredje:
Ta en kikk på Hamas’ ”grunnlov”. Hva tror dere lederne i Hamas tenker seg som en som en tilfredsstillende løsning på konflikten med Israel? Hva drømmer de om? Hva vil skje i Tel Aviv og andre israelske byer hvis Hamas får det som de vil? Hva skjer dersom Hamas får fred til å grave større tunneler og bringe inn større raketter? Hvor store sjanser skal Israel ta? Og, et spørsmål jeg nesten ikke orker å stille: Hvor ble det av giftgassen til Saddam Hussein?


For det fjerde:
Hva skal til for å få israelerne til å forstå at de er i ferd med å tape propagandakrigen? Hver gang det rapporteres om overgrep og fornedrende behandling av palestinere rykker Israel et skritt nærmere katastrofen. Hvem kan få israelerne til å begripe at de må erstatte sin gammeltestamentlige øye for øye, tann for tann-politikk med noe som ikke får resten av verden til å snu ryggen til? Enda en gang.



Dette innlegget kan leses som en kommentar til:


http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=550132
http://www.dagbladet.no/2009/01/11/nyheter/krigen_i_gaza/utenriks/israel/gaza/4321981/

GRETTENT GRUNNLAG

Det skulle ikke være kjedelig å bli eldre. Det skulle være utfordrende, slik det var for mine foreldres generasjon, trodde jeg. "Det er så mye nytt...", "Ingenting er som det var...", "Jeg tror verden er helt på styr...".

Og så ble det mest kjedelig. Og irriterende.

Utviklingen stoppet en gang på 1980-tallet. Hva skjedde? Noen begynte å distribuere maskiner som kunne håndtere så uhorvelige mengder med informasjon at det ikke var noen gitt å overskue det. Utviklingen stoppet opp, og innviklingen begynte.

Det var mye spennende på gang sånn rundt 1980. Det vi da kalte Den nye Arbeidsmiljøloven kom med sin smått revolusjonerende §12 som omtalte psykososialt arbeidsmiljø, variasjon, utfordring, mulighet til å se sammenheng og resultat. I bedrifter som mente alvor, sydet det av kvalitetssirkler, selvstyrte grupper og utviklingsprosjekter. Teknologien var komplisert, og lederne skjønte at de trengte mer brainpower for å komme videre. Det var nødvendig å engasjere de ansatte i daglig problemløsning og utvikling for å overkomme kravene.

Så måtte en eller annen idiot oppfinne PC'en. Plutselig var ikke organisasjonsutvikling lenger menneskerettet, men systemrettet. Databasene, rapporteringssytemene og regnearkene ga lederne tilbake følelsen av kontroll, og de ansatte fikk skli tilbake til følelsen av å være styrte brikker i et uoverskuelig system.

Samtidig ble det mer og mer i vinden å snakke om "endringsvilje" og "tilpasningsdyktighet". "Den som står stille, går bakover!" sa konsulentene med fete smil mens de tenkte på fakturaen de skulle skrive. Folk nikket alvorlig. Ingen hadde lyst til å opponere, for nåde den som ikke ville møte den nye tids krav.

Mange holdt kjeft. De som husket litt bakover i tid, fikk en følelse av at de som gikk mest fremover var de som tok de lengste skrittene bakover, om den ærede leser er i stand til å se logikken.

De som husket litt bakover ble til gretne gubber og sure kjerringer. Denne blogger er en gretten gubbe. Hver sure kjerring og hver gretne gubbe er et menneske som har fått sin verdighet tråkket på.

Forstått? Da er vi i gang. Følg med.