onsdag 14. januar 2009

HVORDAN SKAL VI KUNNE VITE?

På morgennyhetene i NRK P2 i dag ble det referert en undersøkelse som viser at norske media dekker Gaza-krigen med klar slagside til fordel for den palestinske siden. Denne skjevheten skal, ble det sagt, også ha preget dekningen i tiden før krigshandlingene startet.

Visstnok skulle det være slik at Dagbladet skulle være mest ubalansert, TV2s nyheter var visstnok ganske balansert, NRKs nyhetsdekning var ubalansert, Vårt Land var det medium som var mest villig å la israelske synspunkter slippe til.

En person fra Dagbladet medga at Dagbladet ikke prøvde å være balansert. Dagbladet tok standpunkt, sa han. Greit. Det visste vi egentlig.

En ”ekspert” uttalte at undersøkelsen ikke var til å stole på, fordi israelske aktiviteter ble beskrevet med ord som ”kampanje”, ”ta ut mål” osv., noe som tilslørte det som virkelig skjedde.

”Interessant,” tenker man, som ansvarsbevisst borger i et demokratisk samfunn, som en borger som har oppfattet at det er hans fordømte plikt å sette seg inn i ting før han lukker gardinen bak seg i stemmeavlukket og gjør sine valg blant stemmesedlene. Eller før han setter seg til tastaturet og sender sine meninger ut i verden. ”Interessant,” tenker man, ”dette må jeg vite mer om.”

Og i våre dager er det lett å få vite mer: Inn på nrk.no/nyheter, der det pleier å ligge litt om de sakene som er tatt opp i det siste. Men nei. Denne saken var det ikke grunn til å ha noe mer om. At renta kanskje skal ned, at en far i Florida skal ha prøvd å selge datteren sin for en øl, at StatoilHydro skal gjennomføre kutt, tar man med. At NRK får sin troverdighet trukket i tvil er ikke viktig nok. Eller interessant nok, eller hvilke kriterier redaksjonen redigerer etter.

Jeg finner selvfølgelig stoff om undersøkelsen. Det er bare å finne fram til den som får ros: Vårt Land har det hele på sine nettsider: http://www.vl.no/samfunn/article4048304.ece

Men det er noe spesielt med NRK. Dette må NRK vite. Ellers faller hele begrunnelsen for deres spesielle status bort.

Den tiden er forbi at man kan kreve objektivitet. Ingen klarer å være helt objektiv. Men den erkjennelsen inneholder en utfordring, ikke en blancofullmakt! Det må være slik at en statseid, skattefinansiert almennkringkaster skal gjøre alt den kan for å være så balansert som mulig. Dagbladet kan ta standpunkt, for jeg velger om jeg vil kjøpe det eller en annen blekke eller la være. NRK skal ikke ta standpunkt, i hvert fall ikke for noe annet enn fred, frihet og demokrati, og at Norge skal slå alle i all sport. Men NRK skal ikke ta standpunkt i politiske spørsmål, for jeg må betale lisensen, enten jeg vil eller ikke. Markedsmakten, min rett til å la være å kjøpe et produkt jeg ikke liker, min forbrukermakt, gjelder ikke overfor NRK. Så enkelt er det.

Da det skulle ansettes ny kringkastingssjef sist var mediafolk framme i mange sammenhenger og krevde at stillingen måtte besettes med en person med mediebakgrunn. Og slik ble det. En ulykke, spør du meg. Et slags statskupp i den fjerde statsmakt.

”Kommentariatets diktatur” er et festlig begrep som beskriver en meget lite festlig realitet. Vi har fått et medianorge der alle de toneangivende, inkludert NRK, løper i flokk, rapporterer på samme grunnlag om de samme sakene, der de samme kommentatorene kommenterer hverandre, der det råder en slags politisk korrekthet som gjør at alt er forutsigbart, der media forsvarer hverandres rett til å være like sultne på de samme sensasjonene, konfliktene og avsløringene.

Er dette så farlig da?

JA, DET ER DET!

Fordi jeg prøver å være en ansvarsbevisst borger i et demokratisk samfunn, en borger som har oppfattet at det er min fordømte plikt å sette meg inn i ting før jeg lukker gardinen bak meg i stemmeavlukket og gjør mine valg blant stemmesedlene. Eller før jeg setter meg til tastaturet og sender mine meninger ut i verden.

Jeg aner ikke hvilken informasjon jeg kan stole på. Jeg vil ha et NRK som er ledet av en person som først og fremst ser at institusjonen har et tungt samfunnsmessig ansvar.

PS:

Jeg tenkte jeg skulle ”pinge” dette innlegget på en relevant Dagblad-artikkel. Men Dagbladet har ikke noe om sin egen ubalanse så langt i dag. Ikke noe om Gaza heller. Selger det ikke lenger?

----------------------------------------------------------------------------------------------

http://www.dagbladet.no/2009/01/15/nyheter/utenriks/krigen_i_gaza/hamas/israel/4383675/

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2865573.ece

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=535897

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar