GRETTENT GRUNNLAG

Det skulle ikke være kjedelig å bli eldre. Det skulle være utfordrende, slik det var for mine foreldres generasjon, trodde jeg. "Det er så mye nytt...", "Ingenting er som det var...", "Jeg tror verden er helt på styr...".

Og så ble det mest kjedelig. Og irriterende.

Utviklingen stoppet en gang på 1980-tallet. Hva skjedde? Noen begynte å distribuere maskiner som kunne håndtere så uhorvelige mengder med informasjon at det ikke var noen gitt å overskue det. Utviklingen stoppet opp, og innviklingen begynte.

Det var mye spennende på gang sånn rundt 1980. Det vi da kalte Den nye Arbeidsmiljøloven kom med sin smått revolusjonerende §12 som omtalte psykososialt arbeidsmiljø, variasjon, utfordring, mulighet til å se sammenheng og resultat. I bedrifter som mente alvor, sydet det av kvalitetssirkler, selvstyrte grupper og utviklingsprosjekter. Teknologien var komplisert, og lederne skjønte at de trengte mer brainpower for å komme videre. Det var nødvendig å engasjere de ansatte i daglig problemløsning og utvikling for å overkomme kravene.

Så måtte en eller annen idiot oppfinne PC'en. Plutselig var ikke organisasjonsutvikling lenger menneskerettet, men systemrettet. Databasene, rapporteringssytemene og regnearkene ga lederne tilbake følelsen av kontroll, og de ansatte fikk skli tilbake til følelsen av å være styrte brikker i et uoverskuelig system.

Samtidig ble det mer og mer i vinden å snakke om "endringsvilje" og "tilpasningsdyktighet". "Den som står stille, går bakover!" sa konsulentene med fete smil mens de tenkte på fakturaen de skulle skrive. Folk nikket alvorlig. Ingen hadde lyst til å opponere, for nåde den som ikke ville møte den nye tids krav.

Mange holdt kjeft. De som husket litt bakover i tid, fikk en følelse av at de som gikk mest fremover var de som tok de lengste skrittene bakover, om den ærede leser er i stand til å se logikken.

De som husket litt bakover ble til gretne gubber og sure kjerringer. Denne blogger er en gretten gubbe. Hver sure kjerring og hver gretne gubbe er et menneske som har fått sin verdighet tråkket på.

Forstått? Da er vi i gang. Følg med.